Berlins historie

Berlinguiden.net · Reiseguide til Berlin·Kontrollert juli 2026 av Terje Moy, ansvarlig redaktør · slik kontrollerer vi fakta

Berlin er ikke en gammel by i europeisk målestokk, men få byer har fått så mye historie presset inn i så kort tid. På drøyt hundre år var byen keiserlig hovedstad, republikk, nazistisk maktsentrum, ruinhaug, delt i to av en mur – og hovedstad igjen. Dette er den korte oversikten, med lenker videre til stedene der du kan se hver epoke.

1237–1701: fra handelsplass til residens

Cölln nevnes første gang i skrift i 1237, Berlin i 1244. De to handelsbyene lå på hver sin side av Spree, der Museumsinsel og Nikolaiviertel ligger i dag. Navnet Berlin kommer trolig av en slavisk rot som betyr myrlendt terreng – landskapet her var sump og furuskog.

I 1415 overtok Hohenzollern-slekten markgrevskapet Brandenburg, og de kom til å styre herfra i fem hundre år. Trettiårskrigen 1618–48 tok omtrent halve befolkningen. Gjenoppbyggingen ble drevet av «den store kurfyrsten» Friedrich Wilhelm, som i 1685 innbød forfulgte franske huguenotter til Brandenburg. Rundt 6 000 kom til Berlin, og en tid var hver femte berliner fransktalende.

1701–1871: kongeriket Preussen

18. januar 1701 kronet Friedrich III seg selv til konge i Preussen, og Berlin ble residensby i et kongerike. Under Friedrich den store fra 1740 fikk byen den monumentale aksen langs Unter den Linden. Brandenburger Tor sto ferdig i 1791.

Napoleon red inn gjennom porten i 1806 og tok kvadrigaen med til Paris; den kom tilbake i 1814. Nederlaget utløste en reformperiode, universitetet ble grunnlagt i 1810, og arkitekten Karl Friedrich Schinkel formet byen på nytt i nyklassisistisk stil – blant annet med Altes Museum, det første offentlige museet i Preussen.

→ Utdypet i Preussen og keisertiden.

1871–1918: keiserrikets hovedstad

Med proklamasjonen av Det tyske keiserriket 18. januar 1871 ble Berlin rikshovedstad. Folketallet gikk fra rundt 825 000 til nesten to millioner på tre tiår, drevet av industri – Borsig, Siemens, AEG – og av innflytting østfra. Byen fikk Siegessäule, Reichstag, Berliner Dom og undergrunnsbane fra 1902. Samtidig ble arbeiderne stuet inn i leiekaserner med bakgård på bakgård – de samme kvartalene som i dag er blant byens mest attraktive.

1918–1933: Weimar-tiden

Keiseren abdiserte 9. november 1918, og republikken ble utropt to ganger samme ettermiddag: av en sosialdemokrat fra Reichstag og av en kommunist fra byslottet. Januar 1919 endte i opprør og i drapene på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg.

1. oktober 1920 slo Groß-Berlin-Gesetz sammen åtte byer, 59 landkommuner og 27 godsdistrikter med Berlin. Arealet gikk fra 66 til 878 kvadratkilometer, innbyggertallet doblet seg til 3,8 millioner, og byen ble verdens tredje største etter New York og London. Etter hyperinflasjonen i 1923 fulgte fem år som gjorde Berlin til Europas kulturelle tyngdepunkt – og deretter arbeidsledighet, gatevold og sammenbrudd.

→ Utdypet i Weimar-tidens Berlin.

1933–1945: nazitiden

Hitler ble utnevnt til rikskansler 30. januar 1933. Riksdagsbrannen en måned senere ga påskudd for å oppheve borgerrettighetene, og 10. mai brant studenter bøker på Opernplatz, dagens Bebelplatz. Fra Prinz-Albrecht-Straße – i dag Niederkirchnerstraße – ble Gestapo, SS og sikkerhetstjenesten styrt.

18. oktober 1941 gikk det første deportasjonstoget fra Grunewald med 1 013 mennesker om bord. Til sammen forlot 186 transporter Berlin fram til mars 1945, med over 50 000 jødiske berlinere. 20. januar 1942 møttes femten høytstående embetsmenn i en villa ved Wannsee for å samordne folkemordet i hele Europa.

Slaget om Berlin startet midt i april 1945. Byens garnison kapitulerte 2. mai, og den betingelsesløse kapitulasjonen ble undertegnet i Karlshorst natt til 9. mai. Store deler av byen lå i ruiner.

→ Utdypet i Topographie des Terrors, Huset ved Wannsee, Gleis 17, Sachsenhausen og Holocaust-minnesmerket.

1945–1949: fire sektorer og en blokade

Berlin ble delt i fire okkupasjonssektorer, midt inne i den sovjetiske sonen. Potsdam-konferansen sommeren 1945 la rammene for etterkrigstidens Tyskland. Samarbeidet mellom de fire maktene brøt gradvis sammen, og i juni 1948 stengte sovjetisk side alle land- og vannveier til Vest-Berlin. Byen ble forsynt fra lufta i elleve måneder.

I 1949 ble to tyske stater opprettet: Forbundsrepublikken i mai, DDR i oktober. Øst-Berlin ble utropt til DDRs hovedstad, mens Vest-Berlin fikk en særegen status som vestlig enklave.

→ Utdypet i Luftbroen 1948–49.

1949–1961: to byer i én

17. juni 1953 begynte en arbeideroppstand blant bygningsarbeiderne på Stalinallee. Den spredte seg til hele DDR og ble slått ned av sovjetiske stridsvogner. Gjennom 1950-tallet fortsatte flukten vestover gjennom Berlin, der grensen fortsatt var åpen, og DDR mistet millioner av innbyggere.

→ Utdypet i Livet i Øst-Berlin.

1961–1989: muren

Natt til 13. august 1961 stengte DDR grensen. Det som begynte med piggtråd ble til et 155 kilometer langt anlegg rundt hele Vest-Berlin, med dødsstripe, vakttårn og skyteordre. Minst 140 mennesker mistet livet ved muren.

John F. Kennedy holdt sin «Ich bin ein Berliner»-tale foran rådhuset i Schöneberg 26. juni 1963. Firemaktsavtalen i 1971 gjorde hverdagen lettere for vestberlinerne, men delingen besto. 12. juni 1987 talte Ronald Reagan foran Brandenburger Tor.

→ Utdypet i Berlinmuren, Bernauer Straße, Checkpoint Charlie, East Side Gallery, Stasi-museet, Hohenschönhausen og DDR Museum.

1989–1990: gjenforening

Etter måneder med demonstrasjoner og massefluk via Ungarn åpnet grensen kvelden 9. november 1989 – utløst av en rotete pressekonferanse og en grenseoffiser som til slutt lot bommen gå opp på egen hånd. Tyskland ble gjenforent 3. oktober 1990.

→ Utdypet i Murens fall i 1989.

Etter 1990

Forbundsdagen vedtok i juni 1991, med knapp margin, å flytte parlament og regjering fra Bonn til Berlin. Flyttingen skjedde i 1999, da Bundestag tok i bruk et ombygget Reichstag med Norman Fosters glasskuppel på toppen.

Tiårene etter har handlet om å sy sammen to byer som vokste fra hverandre i førti år. Potsdamer Platz, Europas travleste plass før krigen og en tom slette under muren, ble bygget helt på nytt på 1990-tallet. Byslottet, som DDR sprengte i 1950 og erstattet med Palast der Republik, er rekonstruert som Humboldt Forum. Hovedbanestasjonen åpnet i 2006 og flyplassen BER i 2020. Forskjellene mellom øst og vest er fortsatt synlige i bygningsmasse, gatenavn – og i trafikklysfigurene.

Slik ser du det på tre dager

Historien i Berlin ligger spredt, men grupperer seg naturlig i tre dager:

• Dag 1 – Mitte til fots: Brandenburger Tor, Holocaust-minnesmerket, Topographie des Terrors, Checkpoint Charlie. Alt gratis bortsett fra Mauermuseum.
• Dag 2 – muren og øst: Bernauer Straße om morgenen, deretter East Side Gallery eller DDR Museum. Vil du gå dypere, bytt ut ett av dem med Hohenschönhausen.
• Dag 3 – utenfor sentrum: enten Sachsenhausen i nord (halv dag), eller Wannsee og Gleis 17 i sørvest, som ligger på samme S-Bahn-linje.

De aller fleste av disse stedene koster ingenting – se gratis i Berlin. Trenger du hjelp til å sette sammen dagene, ligger forslag i 3 dager i Berlin og første tur til Berlin.