Huset ved Wannsee

Berlinguiden.net · Reiseguide til Berlin·Kontrollert juli 2026 av Terje Moy, ansvarlig redaktør · slik kontrollerer vi fakta

I en villa ved Wannsee, i Berlins sørvestlige utkant, møttes femten høytstående representanter for SS, NSDAP og en rekke riksdepartementer 20. januar 1942. Møtet varte omtrent halvannen time. Temaet var samordningen av folkemordet på Europas jøder. Huset er i dag et minne- og utdanningssted med fri adgang.

Hva som skjedde 20. januar 1942

Reinhard Heydrich, sjef for sikkerhetspolitiet og SD, hadde innkalt møtet. Deltakerne var i stor grad statssekretærer og embetsmenn fra departementene, ikke bare SS-folk. Det var poenget: Heydrich ville slå fast at det var han som ledet deportasjonene, og forplikte det sivile statsapparatet til å delta.

Folkemordet ble ikke besluttet i dette rommet. Massedrapene var allerede i gang – i de okkuperte sovjetiske områdene siden sommeren 1941, og i Chełmno fra desember samme år. Det Wannsee-konferansen gjorde, var å samordne. Møtet avklarte kompetansestrid mellom sivile myndigheter og SS i de okkuperte områdene, og gjorde det mulig å utvide drapene til hele Europa. Protokollen lister opp jødiske befolkninger land for land, også i land Tyskland ikke okkuperte, som Storbritannia og Irland – til sammen godt over elleve millioner mennesker.

Adolf Eichmann førte og bearbeidet referatet. Det ble laget 30 eksemplarer. Bare ett er bevart – nummer 16, som tilhørte utenriksdepartementet, og som ble funnet i departementets arkiv i 1947 og lagt fram som bevis under Nürnberg-prosessene. Originalen ligger i dag i Politisches Archiv des Auswärtigen Amts.

Språket i protokollen er byråkratisk gjennomgående. Massedrap omtales som «evakuering» og «særbehandling». Det er en av de tingene utstillingen bruker mest plass på: hvordan et folkemord ble skrevet ned i saksbehandlerspråk av folk som satt på kontorer.

Villaen

Huset ble bygget i 1914–15 for fabrikkeieren Ernst Marlier, tegnet av arkitekten Paul O. A. Baumgarten i italiensk landstedsstil. I 1921 solgte Marlier eiendommen til Friedrich Minoux, direktør i Stinnes-konsernet. Minoux ble dømt for bedrageri, og i 1941 gikk eiendommen til Stiftung Nordhav, en stiftelse Heydrich hadde opprettet for å skaffe SS gjestehus og feriesteder. Konferansen ble holdt i spisesalen.

Etter krigen ble huset brukt som skolehjem og senere som feriested for en av Berlins bydeler. Først i 1992, femti år etter konferansen, åpnet minne- og utdanningsstedet. At det tok så lang tid er i seg selv en del av historien om hvordan Vest-Tyskland forholdt seg til fortiden.

Utstillingen

Den faste utstillingen ble fornyet i 2020 og heter «Die Wannsee-Konferenz und der Völkermord an den europäischen Juden». Den følger tre linjer: veien fra utstøting og lovgivning til deportasjon og drap, konferansen selv med de femten deltakerne og hva som skjedde med dem etterpå, og etterhistorien – rettsoppgjøret, unnvikelsen og minnearbeidet.

Deltakerbiografiene er blant det som gjør sterkest inntrykk. De færreste ble stilt til ansvar. Flere hadde lange karrierer i Vest-Tyskland etter krigen.

Det er også en utstilling i hagen om stedets egen historie, og Joseph-Wulf-biblioteket i huset, som er åpent for publikum. Regn med halvannen til to timer.

Slik kommer du dit

Huset ligger i Wannsee i sørvest, ved bredden av innsjøen. Ta S-Bahn S1 eller S7 til Wannsee – rundt 30 minutter fra sentrum – og deretter buss 114 til holdeplassen Haus der Wannsee-Konferenz, som ligger et par hundre meter unna. Bussen går ikke ofte, så sjekk avgangen i BVG-appen. Går du fra stasjonen, tar det omtrent en halv time langs vannet.

Wannsee ligger i sone B, så vanlig AB-billett holder.

Praktisk om besøket

• Stedet anbefaler besøket for ungdom fra rundt 14 år og oppover. Utstillingen forutsetter en del forkunnskaper.
• Utstillingen er på tysk og engelsk.
• Hovedutstillingen er trinnfri; deler av hagen er ikke fremkommelig med rullestol.
• Det er ingen kafé i huset. Nærmeste spisesteder ligger ved S-Bahn-stasjonen.
• Kombiner gjerne med en tur langs vannet – Liebermann-Villa ligger tjue minutter unna, og Glienicker Brücke litt lenger sør.

Se dette sammen med

Gleis 17 ved Grunewald ligger på samme S-Bahn-linje og markerer stedet berlinske jøder ble deportert fra. Topographie des Terrors viser apparatet Heydrich ledet, Sachsenhausen leirsystemet, og Holocaust-minnesmerket er det nasjonale minnesmerket over ofrene. Jüdisches Museum forteller den lange historien om jødisk liv i Tyskland, ikke bare tilintetgjørelsen av det.