Stasimuseum ligger i Haus 1 i det som var hovedkvarteret til DDRs Ministerium für Staatssicherheit, i Ruschestraße i Lichtenberg. Ministeretasjen står bevart slik den var i 1989 – kontorer, møterom, teppene, telefonene. Det er den viktigste grunnen til å dra hit: du står inne i apparatet, ikke bare foran en utstilling om det.
Tallene bak overvåkningen
Stasi ble opprettet i februar 1950, året etter at DDR ble grunnlagt. Oppgaven var å beskytte partistaten mot indre og ytre fiender; i praksis betydde det systematisk overvåkning av egen befolkning.
Ifølge Bundesarchiv hadde tjenesten 91 015 heltidsansatte per 31. oktober 1989, og styrte i tillegg rundt 189 000 uoffisielle medarbeidere – vanlige borgere som rapporterte om naboer, kolleger, venner og familie. Arkivet etter Stasi utgjør over 111 kilometer med saksmapper, mer enn 1,7 millioner fotografier og et stort antall lyd- og filmopptak. I tillegg finnes rundt 15 400 sekker og beholdere med dokumenter som ble revet i stykker for hånd i 1989 og 1990, og som fortsatt settes sammen igjen.
Erich Mielke ledet Stasi fra 1957 til regimet falt. Hans mest kjente utenlandsoperasjon var Günter Guillaume, som arbeidet seg opp til å bli en av forbundskansler Willy Brandts nærmeste medarbeidere. Avsløringen i 1974 felte Brandt.
Foto: Anagoria · CC BY 3.0 · Wikimedia Commons · skalert
Hva du ser
Utstillingen går over tre etasjer.
- Andre etasje – ministeretasjen. Mielkes kontor, forværelset, konferanserommet og hvilerommet står som de var. Møblementet er upåfallende, nesten kjedelig, og nettopp det er poenget: dette ble drevet som et kontorbygg.
- Tredje etasje – arbeidsmetodene. Kameraer bygd inn i vesker, jakker, dørkarmer og bilder. Mikrofoner i vegguttak. Maskiner som åpnet, leste og forseglet brev igjen uten synlige spor. Utstyr for å registrere hvem som eide hvilken skrivemaskin.
- Luktprøvene. Under avhør ble det lagt kluter på stolsetet. Klutene ble oppbevart i lukkede glass så sporhunder senere kunne knytte en person til et sted eller et flygeblad. Det er den detaljen de fleste husker etterpå.
- Første etasje har vekslende utstillinger og en del om hvordan DDR-borgerne selv okkuperte bygningen 15. januar 1990 og krevde arkivene sikret.
Alt er skiltet på tysk og engelsk. Regn med halvannen til to timer.
Voksen 12,00 €. Redusert 9,00 € (studenter, lærlinger, arbeidsledige, uføre, pensjonister). Barn fra 13 år 6,00 €. Skoleklasser 5,00 € per elev. Audioguide 2,00 € (tysk, engelsk, fransk, italiensk, spansk, svensk, polsk). Gruppeomvisning 75,00 € per gruppe på inntil 30 personer, i tillegg til inngang.
Åpent mandag–fredag kl. 10.00–18.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 11.00–18.00. Offentlige omvisninger mandag–lørdag: tysk kl. 13.00, engelsk kl. 15.00.
Kilde: stasimuseum.de, kontrollert juli 2026. Kan endres – sjekk offisiell side før besøk.
15. januar 1990: dagen bygget ble åpnet
To måneder etter at grensen åpnet, gikk en folkemengde inn på området i Normannenstraße. Bakgrunnen var at Stasi – under nytt navn – fortsatt var i drift, og at det ryktes at arkivene ble tilintetgjort. Demonstrantene krevde at makuleringen stanset og at mappene ble sikret.
Det virket. Arkivene ble bevart, og i 1991 vedtok Forbundsdagen en egen lov som ga alle rett til å se sin egen mappe. Den retten har vært brukt i millioner av tilfeller siden, og den gjelder fortsatt. Materialet forvaltes i dag av Bundesarchiv, med lesesal i samme bygningskompleks.
Museet ble startet av borgerkomiteen og frivillige høsten 1990 – i praksis en utstilling laget av dem som hadde vært overvåket, i lokalene til dem som overvåket. Det preger fortsatt formen: dette er ikke et gjennomdesignet statlig museum, og noen av montrene ser ut som de gjorde på 1990-tallet. Det er en del av sjarmen og en del av begrensningen.
Slik kommer du dit
Adressen er Ruschestraße 103, Haus 1, 10365 Berlin, i Lichtenberg. Ta U5 til Magdalenenstraße og bruk utgangen mot Ruschestraße – da er du framme på fem minutter. Alternativt S+U Frankfurter Allee (ringbanen S41/S42 og U5), ett stopp unna. Alt ligger i sone A.
Selve bygningskomplekset er verdt å legge merke til på veien inn. Det dekker flere kvartaler, og de andre husene brukes i dag til kontorer og arkiv. Ingenting utenpå forteller hva som foregikk her.
- Mielke oppbevarte en rød dokumentmappe med materiale om Erich Honecker fra 1930-tallet – forsikring mot sin egen partisjef.
- Bygningen har egen kantine, frisør og legekontor. Ansatte skulle ha minst mulig grunn til å forlate området i arbeidstiden.
- I samme kompleks, i Haus 22, ligger Stasi-Unterlagen-Archiv, der man fortsatt kan søke innsyn i sin egen mappe.
Ikke forveksle med Hohenschönhausen
Berlin har to store Stasi-minnesteder, og de er ikke det samme. Museet i Ruschestraße viser maktapparatet ovenfra: ledelsen, metodene, teknikken. Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen er det tidligere varetektsfengselet, en halvtimes reise unna, der omvisningene ofte ledes av tidligere fanger. Det er den harde enden av det samme systemet.
Vil du ha hverdagen framfor apparatet, er DDR Museum i Mitte det motsatte inngangsporten, og Livet i Øst-Berlin gir bakgrunnen. Overblikket over hele perioden finner du i Berlins historie.