I 28 år prøvde østtyskere å komme seg forbi grenseanlegget rundt Vest-Berlin. Noen gravde tunneler, andre bygde ballonger, sydde uniformer eller bygde om biler med skjulte hulrom. Flere tusen klarte det. Minst 140 mistet livet ved Berlinmuren. Denne artikkelen handler om selve fluktforsøkene – oppfinnsomheten, motet og prisen.
Hvorfor folk flyktet
Da grensen ble stengt natt til 13. august 1961, var det ikke lenger mulig å bare ta S-Bahn over til vest. For mange stengte muren inne et helt liv: familie på feil side, en jobb de ikke ville ha, et samfunn de ikke fikk forlate lovlig. Å søke om utreise var ofte nytteløst og kunne i seg selv føre til overvåkning og oppsigelse. Da ble flukt eneste utvei – med livet som innsats, for grensevaktene hadde ordre om å skyte.
Foto: Tx0h · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons · skalert
Tunnelene under grensen
De første årene, mens anlegget ennå ikke var fullt utbygd, var graving en av de mest brukte metodene. Vestberlinske studenter og slektninger gravde fra kjellere og nedlagte bygg på vestsiden, inn under dødsstripen, og opp i en bakgård i øst. Det var farlig, tregt arbeid: grunnvann, innrasing og angiveri felte de fleste forsøkene.
Den mest berømte er Tunnel 57, gravd fra et nedlagt bakeri ved Bernauer Straße, der 57 mennesker kom seg over i oktober 1964. Nettopp Bernauer Straße ble tunnelenes gate, fordi grunnen egnet seg og husrekken lå tett inntil grensen. Den historien er fortalt i detalj der. Etter hvert bygde DDR ut anlegget med dypere sperringer og seismiske sensorer, og tunneltiden tok slutt.
Peter Fechter – symbolet på grensens brutalitet
17. august 1962, ett år etter at muren kom, forsøkte den 18 år gamle bygningsarbeideren Peter Fechter å klatre over muren i Zimmerstraße, nær Checkpoint Charlie. Han ble skutt og falt tilbake på østsiden, der han ble liggende og rope om hjelp. Verken østtyske grensevakter eller vestlige soldater grep inn, og etter nesten en time døde han av blodtapet, foran øynene på tilskuere på begge sider.
Fechters død vakte enorm harme i vest og ble stående som selve bildet på hvor kaldt grenseregimet var. Et minnesmerke står i dag på stedet i Zimmerstraße.
Fra lufta: ballonger og fly
Da bakken ble stengt, søkte enkelte oppover. Den mest kjente ballongflukten skjedde riktignok ikke i Berlin, men over den innertyske grensen: natt til 16. september 1979 steg to familier, Strelzyk og Wetzel, til værs i en hjemmesydd varmluftsballong fra Thüringen og landet i Bayern – åtte mennesker i alt. Historien ble senere film.
I Berlin endte et lignende forsøk tragisk. 8. mars 1989, bare måneder før grensen åpnet, forsøkte Winfried Freudenberg å fly over muren i en selvbygd ballong fylt med bygass. Ballongen kom seg over til vestsiden, men styrtet, og Freudenberg omkom. Han var den siste som døde under et fluktforsøk fra DDR.
Andre valgte fastere farkoster. Brødrene Bethke gjennomførte to spektakulære flukter: først en linebane skutt med pil og bue mellom to hustak over grensen på 1980-tallet, og i 1989 en henteaksjon der to av brødrene fløy ultralette fly inn i Øst-Berlin for å plukke opp den tredje.
Skjult i bilen
Ved grenseovergangene var trikset å gjemme mennesker i kjøretøy. Flukthjelpere bygde om biler med hulrom bak seter, i bagasjerom og under panseret. En av de mest oppfinnsomme brukte en bitteliten BMW Isetta – en boblebil så liten at grensevaktene ikke trodde det var plass til en person i den. Andre brukte forfalskede eller lånte vestlige pass, eller skjulte seg i lasten på lastebiler.
Mange av disse fluktmidlene er bevart. I Mauermuseum ved Checkpoint Charlie kan du se ekte ombygde biler, en hjemmelaget miniubåt, en varmluftsballong og en stolheis som ble brukt i faktiske flukter – en av de merkeligste samlingene i byen.
Gjennom vann
Der grensen fulgte elver og kanaler – Spree, Teltowkanal, Berlin-Spandauer Schifffahrtskanal – forsøkte noen å svømme over. Det var livsfarlig: vannet ble overvåket, undervannssperringer var vanlige, og flere druknet eller ble skutt i vannet. Chris Gueffroy, som ble skutt 5. februar 1989 nær en kanal i Treptow, var det siste mennesket som ble drept av grensevakter ved muren – ni måneder før den åpnet.
- Tunneler – mest brukt de første årene, særlig fra Bernauer Straße.
- Hopp og klatring – vanligst rett etter 1961, mens sperringene var enkle.
- Ombygde biler og falske papirer – ved grenseovergangene.
- Ballong og fly – sjeldne, men blant de mest kjente forsøkene.
- Svømming – der grensen fulgte elver og kanaler, og blant de farligste.
Flukthjelperne
Bak mange av de vellykkede fluktene sto flukthjelpere på vestsiden – ofte studenter, slektninger eller idealister som organiserte tunneler, skaffet falske papirer eller kjørte biler med skjulte hulrom. For noen var det ren solidaritet; for andre etter hvert også en betalt virksomhet, ettersom risikoen og kostnadene vokste. DDR betraktet dem som fiender av staten og jaktet på dem også utenfor sine egne grenser.
Nettverkene var svært sårbare. Sikkerhetstjenesten Stasi plasserte informanter i fluktmiljøene, og en eneste angiver kunne rulle opp et helt tunnelprosjekt. Flere planlagte flukter ble avslørt før de kom i gang, og både flyktninger og hjelpere endte i fengsel. Utover 1960- og 1970-tallet bygde DDR dessuten ut selve anlegget – dødsstripe, sensorer, hunder og bedre bevoktning – slik at de enkle metodene fra de første årene ikke lenger var mulige. Flukt ble stadig mer et spørsmål om avansert planlegging, tålmodighet og flaks.
Prisen og ettertiden
Etter hvert som anlegget ble bygget ut med dødsstripe, sensorer og skyteordre, ble flukt stadig vanskeligere og farligere. DDR jaktet også på flukthjelperne i vest, og Stasi infiltrerte fluktnettverk med agenter. Likevel fortsatte forsøkene helt til slutten. Til sammen kom flere tusen mennesker seg over grensen i Berlin i løpet av de 28 årene – gjennom en blanding av flaks, planlegging og fortvilelse.
Vil du se selve grenseanlegget som fluktene måtte forsere, står det bevart i full dybde på Bernauer Straße. Overblikket over muren finner du i Berlinmuren, og kvelden det hele tok slutt er tema i Murens fall i 1989.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange klarte å flykte over Berlinmuren?
Flere tusen mennesker kom seg over grenseanlegget i Berlin i løpet av de 28 årene, ved hjelp av tunneler, biler, ballonger, svømming og andre metoder. Nøyaktige tall varierer mellom kildene.
Hvor kan jeg se ekte fluktmidler?
Mauermuseum ved Checkpoint Charlie har en stor samling autentiske fluktmidler, blant annet ombygde biler, en miniubåt og en varmluftsballong. Tunnelenes forløp er markert i bakken ved Bernauer Straße.
Hvem var den siste som døde ved muren?
Chris Gueffroy ble skutt 5. februar 1989, den siste som ble drept av grensevakter. Winfried Freudenberg omkom i en ballongstyrt 8. mars 1989 og var den siste som døde under et fluktforsøk.