Berlin-politiet driver aktiv forebygging mot svindel rettet mot turister, og de beskriver metodene ganske presist. Nesten alle bygger på det samme: noen skal få deg til å stoppe, bli forvirret eller bruke hendene på noe annet i et par sekunder. Kjenner du mønsteret, faller du ikke for det.
1. Falske politifolk – den farligste
Dette er den svindelen berlin.de har en egen advarsel om, og den er ubehagelig fordi den utnytter at du er lovlydig.
Svindlerne opererer i grupper på tre. Én tar kontakt med et uskyldig spørsmål. Deretter kommer to andre til og utgir seg for å være politi. De gjennomfører en «kontroll» av vesken din – angivelig på jakt etter narkotika eller falske penger – og stjeler kontanter og kort mens de holder på.
Politiets råd: ha bare med kontantene du trenger, og oppgi aldri PIN-koden til noen. Er du i tvil, be om å få se politilegitimasjonen, eller ring politiet selv på 110.
Kilde: berlin.de (Polizei Berlin), kontrollert juli 2026.
Det du skal huske: ekte tysk politi ber aldri om å få se innholdet i lommeboka di på gata, og aldri om PIN-koden din. Ekte politi i sivil skal alltid kunne vise legitimasjon. Nekt å levere fra deg noe, trekk deg unna, og ring 110 selv hvis de insisterer.
2. Kopp-og-ball-spillet (Hütchenspiel)
Du ser det rundt Alexanderplatz, langs Unter den Linden og ved brua ved Museumsinsel. En person flytter tre kopper og en liten kule på et sammenleggbart bord. Rundt står det fire–fem «tilskuere» som vinner store beløp.
Alle er med på det. Vinnerne er medhjelpere, og selve spillet er manipulert – kula er ikke under noen av koppene når du velger. I tillegg er gruppa ofte lommetyver i seg selv, slik at du kan bli frastjålet noe mens du står og ser på. Det finnes ingen versjon av dette der du kan vinne. Gå videre uten å stoppe.
3. Underskriftslister og «døvegruppa»
Noen kommer bort med en skriveblokk og ber deg signere for en veldedig sak, ofte med henvisning til at de er døve eller representerer en hjelpeorganisasjon. Mens du skriver, har du begge hender opptatt og blikket ned – og en medhjelper står tett inntil.
Etterpå kommer gjerne kravet om en «donasjon», og den kan bli pågående. Rist på hodet og fortsett å gå. Ekte innsamlere i Berlin står ikke i klynge rundt turister ved Brandenburger Tor.
4. Vekslerikset, kartrikset og søleknepet
Politiet navngir disse tre som de klassiske metodene:
- Vekslerikset: noen ber deg veksle en mynt. Mens lommeboka er åpen, forsvinner sedler fra seddelrommet.
- Kartrikset: noen spør om veien med et bykart holdt opp foran deg. Kartet skjuler hånden som jobber.
- Søleknepet: noe søles på jakka di, og en hjelpsom person tørker det av – og tømmer lommene mens de holder på.
Fellesnevneren er at noen skaper en grunn til å komme innenfor armlengdes avstand. Ta et skritt tilbake når det skjer, og sjekk lommene etterpå.
5. Falske billettkontrollører og «gebyr på stedet»
Ekte BVG-kontrollører går som regel i sivil, men de skal kunne vise et kontrollørkort med foto, og de tar aldri betaling i kontanter på perrongen. Blir du bedt om å betale et gebyr kontant der og da, er det svindel. Ekte gebyr utstedes skriftlig. Hvordan kontrollen faktisk foregår, står i artikkelen om validering og kontroll.
Der det ikke er svindel, men bare dyrt
To ting som er lovlige, men som koster deg penger uten at du merker det:
Valutapåslag i terminalen. Når du får spørsmål om å betale i norske kroner i stedet for euro, skal du alltid velge euro. Sier du ja til kroner, legger terminalen på en egen kurs. Se artikkelen om betaling.
Vekslingskontorer i turistgatene og frittstående minibanker med høye gebyrer. Bruk minibank tilknyttet en bank, og veksle helst ikke kontanter i det hele tatt.
- Stopp aldri opp for gategambling.
- Lever aldri fra deg lommebok, kort eller pass til noen på gata.
- Oppgi aldri PIN-koden – heller ikke til «politi».
- Skriv ikke under på noe du blir stanset av på gata.
- Ta et skritt tilbake når noen kommer uventa nær.
Hvis du blir utsatt for noe
Sperr kortene først – enten via bankens app eller på den tyske sperretelefonen 116 116. Deretter anmeld til politiet på 110; du trenger anmeldelsen både til forsikringen og til ambassaden hvis passet er borte. Hele framgangsmåten står i mistet mobil, lommebok eller pass?
Og for ordens skyld: dette er ikke en beskrivelse av en farlig by. Berlin er trygt – de aller fleste besøkende merker aldri noe annet enn en pågående selger eller to. Poenget med lista er at når du først kjenner igjen mønsteret, ser du det på ti meters avstand.