Glienicker Brücke ser ut som en helt vanlig bro over vannet mellom Wannsee og Potsdam. Men i tre tiår gikk grensen mellom øst og vest tvers over midten, og tre ganger under den kalde krigen ble hemmelige agenter byttet ut nøyaktig her – midt på broen, i grålysningen. Det ga stedet kallenavnet «agentbroen». I dag kan du gå rett over den, gratis.
Broen der grensen gikk i midten
Glienicker Brücke spenner over Havel der elven er på sitt smaleste mellom Berlin-bydelen Wannsee og Potsdam. Da Tyskland ble delt, havnet broen på selve sektorgrensen: vestenden lå i den amerikanske sektoren av Vest-Berlin, østenden i Potsdam, som tilhørte DDR. Grenselinjen fulgte en hvit strek malt på tvers omtrent midt på broen.
For vanlige folk var broen stengt. DDR ga den det offisielle navnet «Brücke der Einheit» – enhetsbroen – men lot verken østtyskere eller vestberlinere krysse den. Bare allierte militærmisjoner og diplomater fikk bruke overgangen. Det var nettopp fordi broen lå avsides og var lukket for publikum at den egnet seg så godt til utvekslinger som ingen av partene ønsket oppmerksomhet rundt.
Fargen på broen forteller også en historie om delingen. Da den skulle males på 1980-tallet, ble østsiden og vestsiden malt i to litt ulike grønnfarger, fordi de to statene ikke ble enige om en felles nyanse. Først etter gjenforeningen fikk broen én farge over hele lengden.
Foto: © Raimond Spekking & Superbass · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Broen før den kalde krigen
Dagens stålbro sto ferdig i 1907 og bar navnet Kaiser-Wilhelm-Brücke. Den forbandt Berlin med Potsdam over Havel og var en helt vanlig ferdselsåre i et av regionens vakreste kulturlandskap, omgitt av slott og parker. Krigen tok den: i april 1945 ble broen sprengt i kampene om Berlin. Da den ble gjenreist og åpnet på nytt i 1949, ga DDR den navnet «Brücke der Einheit» – nettopp i det året da Tyskland ble delt i to stater, og broen i praksis ble en grense. Ironien i navnet gikk ikke mange forbi.
Tre utvekslinger over tretti år
Det er de tre fangeutvekslingene som har gjort broen verdenskjent. Alle tre fulgte samme koreografi: biler kjørte fram fra hver sin ende, fangene ble kontrollert, og på et avtalt signal gikk de forbi hverandre over den hvite streken.
10. februar 1962: Abel mot Powers
Den første og mest berømte utvekslingen skjedde tidlig om morgenen 10. februar 1962. Den sovjetiske toppspionen Rudolf Abel, som var dømt i USA, ble byttet mot den amerikanske U-2-piloten Francis Gary Powers, som var skutt ned over Sovjetunionen i 1960. Samtidig, og som del av samme avtale, ble den amerikanske studenten Frederic Pryor sluppet fri ved Checkpoint Charlie inne i byen. Det var den første agentutvekslingen på broen, og den som senere ga stoff til filmen «Bridge of Spies».
11. juni 1985: den store byttehandelen
Den kaldeste krigens største utveksling fant sted 11. juni 1985. Fire østblokkagenter dømt i vest ble byttet mot 23 personer som hadde arbeidet for amerikansk etterretning og sittet fengslet i øst. Antallet gjør denne utvekslingen til den mest omfattende som noen gang skjedde på broen.
11. februar 1986: Sjtsjaranskij
Den siste og mest symboltunge utvekslingen kom 11. februar 1986. Blant dem som ble sluppet fri var den sovjetiske menneskerettsforkjemperen og dissidenten Anatolij Sjtsjaranskij. Han var dømt for spionasje, men var i virkeligheten en borgerrettighetsaktivist, ikke en agent. For å understreke nettopp det sørget amerikanske forhandlere for at han fikk gå over broen alene – først etterpå fulgte tre vestlige agenter som Sovjetunionen slapp fri i samme avtale.
Mannen som forhandlet fram byttene
Bak den nøkterne koreografien på broen lå måneder og år med tålmodige, hemmelige forhandlinger. En sentral skikkelse var den østtyske advokaten Wolfgang Vogel, som fra begynnelsen av 1960-tallet ble DDRs faste mellommann i utvekslinger og fangesaker. Han var med allerede ved den første byttehandelen i 1962, og forhandlet i tiårene etter fram avtaler mellom øst og vest som få andre hadde tillit til på begge sider.
Vogel var også en nøkkelperson i det som kalles «Häftlingsfreikauf» – Vest-Tysklands praksis med å kjøpe politiske fanger fri fra DDR. Mellom 1964 og 1989 ble 33 755 fanger løslatt tidlig mot vestlige motytelser til en verdi av over 3,5 milliarder D-mark. Utvekslingene på Glienicker Brücke var den mest synlige toppen av et langt større og mer diskré system, der mennesker ble en form for valuta i den kalde krigen.
Kvelden 9. november 1989
Da grensen åpnet natt til 10. november 1989, var Glienicker Brücke blant stedene der østtyskere strømmet vestover. Snart var broen igjen en helt vanlig trafikkåre mellom Potsdam og Berlin – slik den hadde vært før krigen. I dag går biler, trikk finnes i nærheten, og fotgjengere kan spasere rett over uten å tenke over at de krysser det som var en av verdens mest bevoktede grenser. En liten utstilling og informasjonstavler ved brofoten forteller historien for dem som stopper opp.
- Utvekslingene skjedde alltid i grålysningen eller tidlig morgen, for å unngå pressen og holde risikoen nede.
- DDRs offisielle navn «Brücke der Einheit» ble hengende igjen på skilt, mens resten av verden kalte den «agentbroen» eller «the Bridge of Spies».
- Rett ved broen ligger slottsparken Klein-Glienicke og Babelsberg-parken, begge oppført på UNESCOs verdensarvliste sammen med de øvrige slottene og hagene i Potsdam.
Slik kommer du dit
Broen ligger i ytterkanten av Berlin, på grensen mot Potsdam, og er et naturlig stoppested hvis du likevel skal på dagstur til Potsdam. Fra Berlin er den enkleste veien S-Bahn til S Wannsee (S1, S7) og deretter buss 316 de siste minuttene til holdeplassen Glienicker Brücke. Kommer du fra Potsdam-siden, ligger broen i gangavstand fra slottsparken Babelsberg.
Selve broen er offentlig vei og fritt tilgjengelig hele døgnet – det koster ingenting å gå over. Den hvite streken der grensen gikk, er markert i brodekket, og det er verdt å stoppe midt på for å se hvor kort avstanden mellom to verdener egentlig var. Se også gratis i Berlin for flere steder som ikke koster noe.
Sett i sammenheng
Glienicker Brücke forteller den kalde krigens fortettede diplomati, der stormaktene løste sine konflikter i det stille framfor på slagmarken. Vil du forstå hvordan selve grensen rundt Vest-Berlin fungerte, er Berlinmuren stedet å begynne. Den mest kjente grenseovergangen inne i byen var Checkpoint Charlie, der amerikanske og sovjetiske stridsvogner sto mot hverandre i oktober 1961. Bakgrunnen for hele delingen finner du i Berlins historie, mens Wannsee og Grunewald beskriver den grønne bydelen på Berlin-siden av broen.
Ofte stilte spørsmål
Kan man gå over Glienicker Brücke i dag?
Ja. Broen er en vanlig offentlig vei for biler og fotgjengere, åpen hele døgnet og gratis. Grenselinjen der agentene ble byttet, er markert i brodekket.
Hvor mange agentutvekslinger skjedde på broen?
Tre: 10. februar 1962 (Abel mot Powers), 11. juni 1985 (den største, med 27 personer) og 11. februar 1986 (der blant andre Anatolij Sjtsjaranskij ble sluppet fri).
Ble filmen «Bridge of Spies» spilt inn her?
Filmen handler om den første utvekslingen i 1962, og deler av innspillingen foregikk på og ved den ekte Glienicker Brücke.