Midt på en av Berlins vakreste plasser, rett ved Unter den Linden, ligger et lite vindu i bakken. Ser du ned gjennom glasset, møter du tomme, hvite bokhyller uten en eneste bok. Det er et minnesmerke over 10. mai 1933 – kvelden da nazistene og tyske studenter brente rundt 20 000 bøker her på Bebelplatz, i det som skulle bli et av de mest skjellsettende bildene på nazistenes angrep på det frie ord.
«Aksjonen mot den u-tyske ånd»
Bokbålet var ikke et spontant utbrudd. Det var kulminasjonen av en velorganisert kampanje som Deutsche Studentenschaft – den nazistiske studentorganisasjonen – hadde planlagt gjennom våren 1933, under navnet «Aktion wider den undeutschen Geist», aksjonen mot den u-tyske ånd. I ukene før hadde studentene finkjemmet biblioteker og boksamlinger etter forfattere de anså som «u-tyske»: jødiske, marxistiske, pasifistiske og liberale stemmer.
Hitler hadde vært rikskansler i drøyt tre måneder. Riksdagen var satt ut av spill, opposisjonen forfulgt, og de første konsentrasjonsleirene allerede opprettet. Bokbålet var kulturkampens synlige uttrykk – et forsøk på å rense det tyske åndslivet for alt regimet ikke ville ha.
Kvelden 10. mai 1933
Om kvelden 10. mai samlet studenter og tilskuere seg på det som den gang het Opernplatz, foran universitetet og operaen. I regnet marsjerte fakkeltog fram, og bøkene ble kastet på bålet mens en talsmann ropte ut «Feuersprüche» – ildbesvergelser – som fordømte hver enkelt forfatter ved navn.
Blant dem som gikk i flammene var verk av Heinrich Mann, Karl Marx, Sigmund Freud, Erich Maria Remarque, Kurt Tucholsky, Carl von Ossietzky og Erich Kästner. Kästner sto selv i mengden og så sine egne bøker brenne. Propagandaminister Joseph Goebbels holdt en oppildnende tale der han erklærte at «den overdrevne jødiske intellektualismens tid» var forbi.
Det som skjedde i Berlin, skjedde samtidig i mer enn tjue andre tyske byer. Bokbålene var koordinert over hele landet, med universitetsbyene i sentrum. Berlin ble likevel det mest kjente, både på grunn av stedet og på grunn av Goebbels' nærvær.
Det uhyggelige er nettopp at bokbålet ikke ble drevet fram ovenfra alene. Det var studenter og akademikere – landets kommende elite – som organiserte aksjonen, laget listene og tente bålene. Universitetene, som skulle vært et vern for den frie tanken, gikk i spissen for å ødelegge den. Nettopp derfor ligger minnesmerket i dag midt mellom operaen og Humboldt-universitetets juridiske fakultet.
På en bronseplate ved minnesmerket står et sitat fra Heinrich Heines skuespill «Almansor» fra 1821: «Das war ein Vorspiel nur, dort wo man Bücher verbrennt, verbrennt man am Ende auch Menschen» – «Dette var bare et forspill; der man brenner bøker, brenner man til slutt også mennesker.» Heine skrev det mer enn hundre år før nazismen, men få ord fanget bedre hva som skulle komme. Også Heines egne bøker ble brent denne kvelden.
Micha Ullmans tomme bibliotek
Minnesmerket på plassen er skapt av den israelske kunstneren Micha Ullman og ble innviet i 1995. Det er bevisst nesten usynlig: i brosteinen ligger en glassrute, og under den åpner det seg et hvitt, tomt rom med bokhyller nok til rundt 20 000 bøker – nøyaktig så mange som ble brent her. De tomme hyllene sier mer enn noen inskripsjon kunne gjort.
Verket kalles gjerne «Bibliothek» eller det nedsunkne biblioteket. Det virker sterkest i skumringen og om kvelden, når rommet under bakken er opplyst og lyser opp gjennom glasset i den mørke plassen. To bronseplater ved siden av forklarer bakgrunnen og bærer Heine-sitatet.
Forfatterne og etterspillet
Bokbålet var bare det synlige høydepunktet av en langt bredere utrenskning. Forfatterne som ble rammet, ble forbudt, og bøkene deres forsvant fra biblioteker og bokhandler. Mange av dem var alt på vei ut av landet eller flyktet kort etter: Thomas og Heinrich Mann, Bertolt Brecht, Kurt Tucholsky, Erich Maria Remarque og en lang rekke andre levde resten av nazitiden i eksil. Andre ble knust av regimet – Carl von Ossietzky, fredsprisvinner og pasifist, døde i 1938 av følgene av fangenskap i konsentrasjonsleir.
For tysk kultur var tapet dypt og varig. En hel generasjon av landets fremste forfattere ble drevet bort, og mange vendte aldri tilbake. I dag markeres 10. mai flere steder i Tyskland med opplesninger av nettopp de forbudte bøkene, og «de brente dikterne» har fått en fast plass i den tyske erindringen. Minnesmerket på Bebelplatz er blitt et samlingssted for slike markeringer.
Plassen omkring
Bebelplatz er verdt et blikk også for arkitekturen. Rundt den åpne plassen ligger Staatsoper Unter den Linden, den katolske St. Hedwigs-katedralen med sin runde kuppel, det buede barokkbygget Alte Bibliothek – på folkemunne kalt «Kommode» – og juridisk fakultet ved Humboldt-universitetet. Plassen var opprinnelig tenkt som et praktfullt «Forum Fridericianum» under Fredrik den store, og fikk sitt nåværende navn etter arbeiderlederen August Bebel i 1947.
Kontrasten er talende: et av opplysningstidens vakreste byrom ble scenen for et av 1900-tallets mørkeste angrep på nettopp opplysning og kunnskap.
Bebelplatz ligger på sørsiden av Unter den Linden, mellom Staatsoper og Alte Bibliothek. Nærmeste stasjoner er U-Bahn Museumsinsel (U5) og Unter den Linden (U5/U6), begge et par minutter unna. Plassen er fritt tilgjengelig hele døgnet, og det koster ingenting. Glassruten med det tomme biblioteket ligger omtrent midt på plassen – se ned, ellers går du rett forbi den.
Sett i sammenheng
Bokbålet var et tidlig varsel om hvor nazismen bar. Hvordan regimet bygde opp forfølgelsesapparatet sitt, ser du på Topographie des Terrors, på tomta der Gestapo og SS hadde hovedkvarter. Endepunktet for den samme utviklingen er tema for Holocaust-minnesmerket noen minutter unna. Og hele forløpet – fra keisertid til gjenforening – finner du i Berlins historie.
Ofte stilte spørsmål
Hva skjedde på Bebelplatz 10. mai 1933?
Tyske studenter og nazister brente rundt 20 000 bøker av forfattere regimet anså som «u-tyske». Joseph Goebbels holdt tale. Tilsvarende bokbål fant sted i over tjue tyske byer samme kveld.
Hva er minnesmerket i bakken?
Det er «Bibliothek» av Micha Ullman fra 1995 – et tomt, hvitt underjordisk bibliotek med plass til 20 000 bøker, synlig gjennom en glassrute i brosteinen. Det virker sterkest når det er opplyst om kvelden.
Koster det noe å se det?
Nei. Bebelplatz og minnesmerket er fritt tilgjengelig hele døgnet. Nærmeste stasjon er U-Bahn Museumsinsel (U5) eller Unter den Linden (U5/U6).