Matbutikker i Berlin – Rewe, Edeka og Aldi

Berlinguiden.net · Reiseguide til Berlin·Kontrollert juli 2026 av Terje Moy, ansvarlig redaktør · slik kontrollerer vi fakta

Første handletur i Berlin går sjelden knirkefritt. Vogna sitter fast i en kjetting, det ligger ingen poser ved kassa, og kassereren har allerede sendt varene dine videre før du har fått opp lommeboka. Alt sammen har en enkel forklaring. Her er hvordan de tyske matbutikkene fungerer, hva som skiller kjedene, og hva som faktisk er billigere enn hjemme.

Kjedene, og hva som skiller dem

Tyskland har et tydeligere skille mellom supermarked og lavpriskjede enn Norge. Det er ikke bare pris – det er to helt ulike butikktyper.

Rewe og Edeka er supermarkedene. Bredt utvalg, ferskvaredisk, ost, bakeri, ofte 20 000–30 000 varer. Edeka drives av selvstendige kjøpmenn, så to Edeka-butikker kan være svært ulike; en stor «Edeka Center» er nesten et varehus, en liten Edeka i et boligstrøk er beskjeden. Rewe er mer ensartet, og Rewe City-butikkene i sentrum er små, dyrere og laget for folk som handler til middagen samme kveld.

Aldi, Lidl, Netto og Penny er lavpriskjedene. Her er utvalget bevisst smalt – gjerne 1 500–3 000 varer – med én variant av hver ting og få merkevarer. Varene står i pappesker på pall. Det er ikke slurv, det er forretningsmodellen: mindre håndtering gir lavere pris. Aldi i Berlin er Aldi Nord, med blå logo. Netto finnes i to varianter som ikke har noe med hverandre å gjøre, en svart-gul og en rød-gul – begge er lavpris.

Kaufland er hypermarkedet: stort, billig og som regel plassert der det er plass, altså sjelden der du bor som turist.

Bio Company, Alnatura, Denns og LPG er de økologiske. Bio Company er den lokale – grunnlagt i Berlin i 1999 og markedsleder på øko-supermarkeder i Berlin og Brandenburg.

For en vanlig Berlin-tur er rådet enkelt: Rewe eller Edeka når du vil ha valgmuligheter, Lidl eller Aldi når du bare skal ha frokost, vann og noe å ta med i sekken.

Hvorfor er alt stengt på søndager?

Fordi det står i loven. Berlin har et eget Ladenöffnungsgesetz, og hovedregelen er at butikker kan holde åpent når de vil fra mandag til lørdag – bokstavelig talt døgnet rundt seks dager i uka – men skal være stengt på søndager og helligdager.

I praksis holder de fleste supermarkeder åpent fra 7 eller 8 om morgenen til 22 eller 24 på kvelden, mandag til lørdag. Den frie åpningstiden brukes altså, men ikke maksimalt. Hvordan resten av byen forholder seg til klokka, står i oversikten over åpningstider i Berlin, og de åtte åpne søndagene finner du i artikkelen om søndagsstengt og unntakene.

Hvilke butikker er faktisk åpne på søndag?

Stasjonsunntaket er det du skal huske. Fordi butikker på personbanegårder får selge «Reisebedarf» uten tidsbegrensning, og fordi begrepet i praksis tolkes som «hele sortimentet i et supermarked», har Berlin en håndfull fullverdige matbutikker som er åpne alle årets dager – inkludert 1. juledag og nyttårsdag.

Det er tre ting å vite om disse butikkene. De er merkbart dyrere enn en vanlig filial av samme kjede. De er fullstappet på søndag ettermiddag. Og køen i kassa er reell – regn tjue minutter på Hauptbahnhof rundt klokka 17.

Alternativet er en Späti. De har øl, brus, snacks, sjokolade, is og ofte melk og brød, og de er åpne når ingenting annet er det. De er ikke et supermarked, og prisen er deretter, men de redder en søndagskveld.

Handlevogna, posen og kassa

Tre små ting som velter førsteinntrykket for de fleste nordmenn.

Handlevogna er låst med en kjetting og krever en mynt i sporet – vanligvis 1 euro, noen steder 50 cent eller 2 euro. Du får mynten tilbake når du setter vogna på plass igjen. Har du ingen mynt, finnes det som regel handlekurver ved inngangen. Mange tyskere går med en plastbrikke på nøkkelknippet i stedet.

Poser ligger ikke ved kassa, og de er ikke gratis. Lette bæreposer i plast har vært forbudt i Tyskland siden 1. januar 2022, så det du får kjøpt er papirposer eller kraftigere bæreposer i tekstil eller tykk plast, plassert i et stativ ved kassa eller ved inngangen. Prisen er lav, men den kommer på kvitteringen, og du må plukke posen selv før du står i kø.

Kassa går fort. Kassereren sitter, skanner i høyt tempo og forventer at du pakker selv, i din egen bag, mens det skjer. Det er ingen pakkehjelp og ingen forventning om at du skal pakke pent. Standardløsningen er å feie varene ned i vogna igjen, trille til vinduskarmen eller benken bak kassene, og pakke der i ro. Det er slik lokalbefolkningen gjør det, og det er ikke uhøflig.

Kort fungerer i praktisk talt alle kjedebutikker nå, men Tyskland er fortsatt mer kontantorientert enn Norge. Mer om det i guiden til betaling med kort eller kontant.

Hvor mye billigere er maten enn i Norge?

Merkbart, men ikke dramatisk – og mindre enn folk tror.

27 prosent er en solid forskjell, men det er ikke halv pris. Der du merker det mest, er på varegrupper Norge beskatter eller beskytter hardt: øl og vin, kjøtt og pålegg, ost, sjokolade og godteri. Der du merker det minst, er på merkevarer som selges likt i hele Europa – Coca-Cola, Nutella, kaffe fra store merker.

Én ting som overrasker mange: brød er både billigere og bedre. Et ordentlig surdeigsbrød fra bakeriavdelingen i en Rewe koster gjerne under 3 €. Frukt og grønt i sesong er også vesentlig rimeligere enn hjemme, mens vintertomater ikke er det.

Vil du regne på hele turen og ikke bare handleposen, står tallene i oversikten over prisnivået i Berlin.

Hva bør du faktisk kjøpe i butikken?

Det mest lønnsomme er frokosten. En frokost på kafé i Berlin koster fort 12–18 € per person; brød, ost, pålegg, yoghurt og kaffe fra supermarkedet koster en brøkdel, og de fleste hoteller har uansett en vannkoker. Har du leilighet, er gevinsten større.

Ellers er det verdt å ta med hjem:

• Sennep, eddik og krydder – billig, holdbart, og tar liten plass.
• Sjokolade og lakris fra tyske merker som ikke selges i Norge.
• Kaffe – hele bønner fra tyske brennerier ligger langt under norsk pris.
• Øl. Selv med kvoten i mente er prisforskjellen stor. Husk bare at panten på tyske flasker ikke gjelder i Norge.

Det siste punktet er ikke en detalj. Både engangsflasker og ølflasker har pant i Tyskland, og systemet er bygget annerledes enn det norske – to ulike pantesatser, papirbong i stedet for kontanter i automaten, og butikker som bare tar imot flasker de selv fører. Les hvordan pantesystemet fungerer før du samler opp en pose tomflasker på hotellrommet.

Praktiske detaljer som sparer deg for irritasjon

Frukt og grønt veies som regel i kassa i tyske supermarkeder, ikke av deg. Noen butikker har vekt i avdelingen med en knapp per vare – da må du gjøre det selv, og du ser det på at det henger en etikettprinter der.

Pantautomaten står som regel innenfor inngangen, ikke ved kassa, og den er ofte stengt en halvtime før butikken.

Kvittering får du ikke automatisk overalt. Si «Bon, bitte» hvis du vil ha den.

Store butikker har ferskvaredisk med egen kølapp. Trekk nummer, ellers står du der lenge.

Helligdager teller som søndag. Det er lett å glemme på 3. oktober, 1. mai og i påsken – da er alt utenfor stasjonene stengt, også på en hverdag.