Pankow

Berlinguiden.net · Reiseguide til Berlin·Kontrollert juli 2026 av Terje Moy, ansvarlig redaktør · slik kontrollerer vi fakta

Pankow er Berlins mest folkerike bydel, og den de fleste turister har vært i uten å vite det – Prenzlauer Berg hører formelt hit. Men går du nordover forbi Schönhauser Allee, endrer byen karakter. Der ligger et rokokkoslott som ble DDRs presidentbolig, en gate der Ulbricht og Pieck bodde bak bom og vaktpost, og Europas største jødiske gravlund. Ingenting av det står på standardlista. Alt av det er verdt en formiddag.

Hvem bor der?

Flere enn i noen annen bydel i Berlin. Pankow passerte Mitte for flere år siden og fortsetter å vokse.

Bydelen ble slått sammen i 2001 av tre tidligere bydeler: Prenzlauer Berg, Weißensee og Pankow. Det er tre helt ulike ting. Prenzlauer Berg er tett gründerzeit-bebyggelse, dyrt og barnevennlig, og har sin egen artikkel hos oss. Weißensee er en gammel forstad med en innsjø i midten og et gründerzeit-kvartal rundt. Pankow selv – og bydelsdelene nord for den, som Niederschönhausen, Buch, Karow og Blankenfelde – er lavere, grønnere og mer forstadspreget.

Jo lenger nord du kommer, jo mer forsvinner storbyen. Ved endestasjonen på trikk M1 i Rosenthal står det enfamiliehus og kolonihager. Det er teknisk sett samme bydel som Kollwitzplatz.

Hva var «Städtchen» i Majakowskiring?

Dette er Pankows mest særegne historie, og den er så godt som usynlig hvis du ikke vet hva du ser på.

Etter 1945 beslagla Den røde armé villaene rundt Schloss Schönhausen og tvangsryddet dem. Da DDR ble opprettet i 1949, flyttet statens toppledelse inn i den ringformede gaten Majakowskiring i Niederschönhausen. Gaten fikk navnet sitt etter den sovjetiske dikteren Vladimir Majakovskij i 1950.

Det er ingen utstilling og ingen skiltet rute. Du går rett og slett rundt en stille ring med villaer fra rundt 1900 og leser navneskiltene på ambassadene. Poenget er ikke å se noe spektakulært, men å registrere at Øst-Tysklands ledelse i seksten år bodde i en helt vanlig, om enn velstående, forstadsgate – og at det tok til 1972 før de flyttet inn bak murer i skogen. Hvordan hverdagen så ut for alle andre, går vi gjennom i Livet i Øst-Berlin.

Fem hundre meter unna ligger Erich-Weinert-Siedlung rundt Beatrice-Zweig-Straße, bygget i 1951–52 som eneboliger for kunstnere og vitenskapsfolk. 23 enkle to- og treetasjes hus, i dag fredet. Malere, forfattere og en billedhugger som arbeidet på et monumentalt Thälmann-monument bodde her. Kontrasten mot Majakowskiring et kvarters gange unna er en liten leksjon i DDRs sosiale hierarki.

Er Schloss Schönhausen verdt en billett?

Ja, og det er bydelens beste enkeltattraksjon. Slottet har en lagdeling som ingen andre preussiske slott har.

Fra 1740 til 1797 var Schönhausen sommerresidens for dronning Elisabeth Christine, Fredrik den stores kone – hun bodde her i over femti år, i praksis adskilt fra mannen. Festsalen i andre etasje er den eneste bevarte originale senrokokko-innredningen i Berlin.

Så kommer lagene som gjør stedet uvanlig. Under nazitiden var slottet sentraldepot for det regimet kalte «entartete Kunst»: flere tusen beslaglagte kunstverk lå her og ble solgt til utlandet for valuta. Etter krigen ble huset embetssete for DDRs statsoverhode Wilhelm Pieck. Da presidentembetet ble avskaffet etter Piecks død i 1960, forble Schönhausen regjeringens øverste bygning under Ulbricht fram til 1964. Deretter ble det gjestehus, og Bresjnev, Castro og Gorbatsjov overnattet her.

Piecks arbeidsrom og et gjesteapartement står bevart, og de er den mest interessante delen for de fleste – 1950-talls statsmøbler i et rokokkoslott er en påfallende kombinasjon. Slottsparken utenfor er gratis, åpen og brukes av naboene.

Merk at åpningstidene halveres om vinteren. Kommer du i november–mars på en hverdag, står du foran en låst dør. Det er også verdt å vite at omvisningene går på tysk; du får skriftlig materiale på andre språk, men ikke guiding.

Bürgerpark: privathagen som ble folkepark

Bürgerpark Pankow ligger midt i bydelsdelen Pankow og er en av Berlins mest undervurderte parker. Den ble anlagt fra 1856 som privathage for avisutgiveren Hermann Killisch von Horn, først i italiensk renessansestil og siden utvidet etter engelsk forbilde. Den overdådige inngangsporten mot Wilhelm-Kuhr-Straße kom til etter 1864 og regnes som et av Pankows vartegn.

Kommunen kjøpte eiendommen i 1907 og gjorde den til offentlig park. Borgermesteren Wilhelm Kuhr forhindret at området ble frigitt til boligbygging – derfor gaten. Elva Panke renner tvers gjennom, og en del av trærne er rundt 150 år gamle.

Parken er ikke en attraksjon i vanlig forstand. Den er stedet du går ut i etter Schönhausen, med en kaffe, mens du ser Pankow oppføre seg som Pankow. Det er også et av få steder i Berlin der du kan se hva en velstående forstadskommune brukte penger på rundt 1900.

Den jødiske gravlunden i Weißensee

Dette er Pankows tyngste sted, og et av de mest bemerkelsesverdige stedene i hele Berlin.

Blant de gravlagte er maleren Lesser Ury, forleggerne Samuel Fischer og Rudolf Mosse, og forfatteren Stefan Heym. Walter Gropius tegnet den kubistiske graven til familien Mendel; Ludwig Hoffmann sto bak Panowsky-graven.

Det som gjør stedet så sterkt, er kombinasjonen av størrelse og forfall. Store deler er overgrodd, med røtter som løfter steinene og bjørk som vokser gjennom gravfeltene. Gravlunden overlevde nazitiden fordi den lå i utkanten og fordi den formelt sett var et kirkegårdsanlegg – men vedlikeholdet forsvant sammen med menigheten som skulle stå for det.

Praktisk: som ved jødiske gravlunder ellers må menn dekke hodet, og anlegget holder stengt på lørdager og jødiske helligdager. Åpningstidene varierer med årstiden – sjekk siden til Jüdische Gemeinde zu Berlin før du drar. Ta med kart eller last ned et; anlegget er så stort at det er lett å gå seg vill.

Hvordan kommer du dit?

Alt ligger innenfor takstsone B, som betyr at en vanlig AB-billett holder til hele bydelen.

• S2, S8, S85 til S-Bahnhof Pankow, som også er endestasjon for U2. Herfra er det ti minutters gange til Bürgerpark.
• Trikk M1 går fra Museumsøya via Prenzlauer Berg og Pankow videre nordover til Rosenthal. Holdeplassen Tschaikowskistr. er nærmest Schloss Schönhausen.
• Trikk M4 fra Alexanderplatz til Weißensee og Herbert-Baum-Straße for gravlunden.
• S-Bahnhof Bornholmer Straße ligger på grensen mot Wedding. Bösebrücke over sporene var den første grenseovergangen som åpnet under murens fall 9. november 1989.

Fra Alexanderplatz til Schloss Schönhausen tar det rundt 35 minutter med trikk. Regn med at trikken går sakte; U2 til Pankow og buss videre er ofte raskere, men mindre trivelig.

Er det verdt turen for en tilreisende?

På en tredagerstur: nei, med ett unntak – Prenzlauer Berg, som du sannsynligvis besøker uansett. Resten av Pankow konkurrerer ikke med Museumsøya eller Bernauer Straße.

På fem dager eller mer, eller på tur nummer to til Berlin: ja, og da med en klar plan. Den beste halvdagen ser slik ut: trikk M1 nordover til Tschaikowskistr., inn i Schloss Schönhausen, ut i slottsparken, en runde i Majakowskiring, videre gjennom Bürgerpark, kaffe i Breite Straße, tilbake med U2 fra Pankow. Vil du forlenge den sørover, ligger Mauerpark på grensen mellom bydelen og Wedding. Fire timer, én billett, og du har sett noe under én prosent av Berlin-turistene ser.

Gravlunden i Weißensee bør ikke stappes inn i den samme dagen. Den ligger i motsatt retning, den krever tid, og den fortjener å ikke bli et punkt på en liste. Sett av en egen formiddag.

Til slutt en advarsel om forventninger: Pankow nord er ikke pittoresk. Det er brede gater, DDR-boligblokker innimellom villaene, og få kafeer. Kommer du hit for stemning, blir du skuffet. Kommer du hit for konkrete steder med konkret historie, får du mer igjen enn i de fleste bydeler.

Udo Lindenberg sang i 1983 om et «Sonderzug nach Pankow» for å få lov til å opptre i DDR – nettopp fordi Pankow i vest var blitt et synonym for regimet. Førti år senere er det en bydel der 429 000 mennesker bor, der trikken går sakte, og der landets tidligere ledere er blitt til ambassadeskilt på pene villaer.