Bröhan-Museum – jugend og art déco

Berlinguiden.net · Reiseguide til Berlin·Kontrollert juli 2026 av Terje Moy, ansvarlig redaktør · slik kontrollerer vi fakta

Rett over gaten fra Charlottenburg slott ligger et museum de fleste går forbi. Bröhan-Museum har møbler, glass, porselen og plakater fra femti år som formet moderne europeisk design – jugendstil, art déco, funksjonalisme. Det tar halvannen time, koster ni euro, og du har ofte salene nesten for deg selv. Men det haster litt: bygningen skal totalrenoveres fra våren 2027.

Hva er det egentlig samlingen viser?

Bröhan-Museum kaller seg et epokemuseum, og det er en presis beskrivelse. Hele samlingen ligger innenfor årene 1889 til 1939 – fra verdensutstillingen i Paris til krigsutbruddet. Alt annet er utenfor. Det gir en tetthet du sjelden får i store museer som skal dekke tusen år på tre etasjer.

Samlingen deler seg i tre. Jugendstil er kjernen, og den er internasjonal: engelsk Arts and Crafts, fransk art nouveau, tysk og skandinavisk jugend, Wiener Secession. Her står møbler av Hector Guimard – mannen bak metroinngangene i Paris – ved siden av arbeider av Henry van de Velde og Peter Behrens. Glasskunsten har Émile Gallé og Daum Frères. Porselensavdelingen dekker de store manufakturene: Berlin, Meissen, København, Sèvres, og de svenske og danske husene Rörstrand og Bing & Grøndahl.

Den andre delen er art déco og funksjonalisme. Franske møbelensembler av Jacques Émile Ruhlmann, smijern av Edgar Brandt, sølv av Jean Puiforcat. Så tipper det over i det nøkterne: Deutscher Werkbund, Wilhelm Wagenfeld, en sjelden Rietveld-stol som peker mot De Stijl. Overgangen fra overdådig håndverk til seriell produksjon skjer foran øynene dine, i samme sal.

Den tredje delen er malerier og grafikk fra Berliner Secession – Hans Baluschek, Walter Leistikow, Karl Hagemeister, Willy Jaeckel. Dette er Berlin-kunst om Berlin, og den fungerer som et bakteppe til resten. Leistikows landskaper fra Schlachtensee og Grunewald henger noen kilometer fra motivene sine.

Forhåndsbestilling anbefales av museet, men er sjelden nødvendig. Dette er ikke Pergamon. Kommer du en tirsdag formiddag, går du rett inn.

Hvem var Karl H. Bröhan?

Museet er oppkalt etter mannen som samlet det. Karl H. Bröhan var forretningsmann i Berlin, flyttet dit med familien i 1965, og begynte å kjøpe jugendgjenstander på et tidspunkt da nesten ingen andre gjorde det. Hans egen forklaring var enkel: han hadde lagt merke til at det lå en nesten ukjent skatt i epoken rundt 1900, som bare ventet på å bli hevet.

Han hadde rett. Jugendstil var på 1960-tallet regnet som overlesset og gammeldags, og prisene var deretter. Bröhan kjøpte i tjue år, åpnet samlingen for publikum i en villa i Dahlem i 1973, og ga den til byen Berlin da han fylte 60. I 1983 flyttet den inn i dagens lokaler. Siden 1994 har museet vært et delstatsmuseum, og Bröhan selv ledet det fram til han døde i 2000.

At samlingen er bygget av én person merkes. Den er ikke systematisk på den måten et statlig museum ville vært. Den er personlig, med noen områder gravd usedvanlig dypt – porselenet, plakatene – og andre bare antydet. Det gjør den mer interessant å gå gjennom, ikke mindre.

Hvor lang tid trenger du?

Halvannen time er nok for de faste utstillingene i normalt tempo. Er du genuint interessert i møbeldesign eller keramikk, kan du bruke tre. Har du med deg noen som ikke er interessert i det hele tatt, klarer dere det på førti minutter.

Huset er ikke stort, og det er en fordel. Rommene er ordnet slik at du får en kronologi uten å måtte lete etter den, og skiltingen er tysk og engelsk. Det finnes en digital guide med bilder, video og lyd, tilgjengelig i nettleseren på egen telefon – ta med hodetelefoner hvis du vil bruke den. Museet har gratis wifi i hele bygget.

Praktisk detalj som faktisk betyr noe: garderoben tar bare vesker og sekker opp til 30 × 40 × 18 cm. Har du en større ryggsekk, må den bli igjen et annet sted. Museet er rullestolvennlig med heis til alle utstillingsrom og HC-toalett, og det finnes en handikapparkeringsplass i gården.

Museumspasset og rabattene

Museet er med i ordningen, men med en presisering. Bröhan-Museum inngår i museumpassBERLIN, treduskortet som gir adgang til over 70 museer i tre påfølgende dager. Passet dekker den faste utstillingen. Vil du også se særutstillingen, betaler du 2 € i tillegg i kassen.

Har du Berlin WelcomeCard eller QueerCityPass, får du 25 prosent rabatt på ordinær billett mot framvisning. Vi går gjennom hvilket kort som lønner seg for hvilken type reise i oversikten over museumsbilletter og museumspass.

Nabolaget: tre museer og et slott

Dette er museets største fordel. Du står midt i et lite museumsstrøk. Charlottenburg slott ligger tvers over plassen med hage bak. I nabobygget, Schloßstraße 70, ligger Sammlung Scharf-Gerstenberg med surrealisme – Dalí, Magritte, Max Ernst – som holder åpent onsdag til søndag 11–18 og koster 10 € ordinær, 5 € redusert. Museum Berggruen i bygningen ved siden av er derimot stengt for totalrenovering, og har vært det siden 2022.

Kombinasjonen Bröhan pluss Scharf-Gerstenberg pluss slottshagen er en solid halvdag i vest, langt fra køene i Mitte. Er du mer interessert i det som kom etter 1939, ligger Bauhaus-Archiv og Neue Nationalgalerie som naturlige fortsettelser en annen dag. Hvordan strøket henger sammen ellers, står i artikkelen om Charlottenburg-Wilmersdorf.

Én advarsel: renoveringen i 2027

Museet forbereder en totalrenovering. På sin egen samlingsside opplyser Bröhan at arbeidet starter våren 2027, og at de allerede fra januar 2026 har stanset all utlån til andre museer fordi personalet er opptatt med å pakke og magasinere samlingen.

Hva det betyr for besøkende akkurat nå, er ikke sagt eksplisitt. Huset er åpent, men en renovering av dette omfanget innebærer normalt at museet stenger en periode, og at deler av samlingen kan være borte i forkant. Skal du hit i 2027 eller senere, sjekk museets egen side før du planlegger dagen rundt det.

Er det verdt turen?

Kommer an på hvem du er. Er dette din første tur til Berlin og du har tre dager, nei – det er ikke her du skal bruke dem. Er du derimot interessert i design, interiør, keramikk eller plakatkunst, er dette et av de bedre museene i byen på sitt felt, og et av de rimeligste.

Det er også et godt regnværsalternativ i vest, der utvalget ellers er tynnere enn i Mitte. Og det er stille. I en by der de store museene har tidsluker og køer, er det en reell kvalitet å kunne stå alene foran en Guimard-buffé en tirsdag formiddag.

Museet er ikke et must. Men det er et av de stedene folk kommer ut av og lurer på hvorfor ingen hadde nevnt det. Femti år med europeisk formgivning, ordnet av en mann som samlet fordi han syntes det var vakkert, ikke fordi noen hadde bedt ham om det.