Tempelhof lufthavn – omvisning i bygningen

Berlinguiden.net · Reiseguide til Berlin·Kontrollert juli 2026 av Terje Moy, ansvarlig redaktør · slik kontrollerer vi fakta

Alle går på Tempelhofer Feld. Langt færre kommer inn i selve terminalbygningen, og det er fordi den ikke er åpen for publikum i vanlig forstand. Vil du inn, må du booke en omvisning – to timer, 17,50 €, og de går ikke på tirsdager. Bygningen er verdt det: den er et av Europas største enkeltbygg, den ble reist av naziregimet som propaganda, og elleve år senere reddet den halve byen.

Hvorfor kommer du ikke bare inn?

Fordi bygningen ikke er et museum. Den er 300 000 kvadratmeter arbeidsplasser, lager, verksteder, politistall, arkiver og et pågående renoveringsprosjekt som skal vare i tiår. Det finnes ingen billettluke å gå gjennom og ingen utstillingsrute å følge på egen hånd.

Det finnes én halv unntak: THF TOWER, det renoverte tårnpartiet mot Tempelhofer Damm, er åpent uten omvisning. Der kommer du opp på takterrassen og inn i en utstilling, for 5 €. Men det er en liten del av anlegget, i den ene enden, og du ser ingenting av hovedhallen eller kjelleretasjene.

Med andre ord: du kan komme uanmeldt og få en time med utstilling og en takterrasse. Men bygningens indre – hallen, transitgangene, bunkerne – krever billett til en tur.

Hvilke omvisninger finnes?

Fire faste opplegg. To av dem er de du velger mellom i praksis.

Mythos Tempelhof er hovedturen. To timer gjennom bygningen: den gamle avgangshallen, områdene amerikanerne brukte, og transitgangene med utsikt ut over flyfeltet. Dette er turen for deg som vil ha arkitekturen og den politiske historien.

Hidden Places går ned i stedet for bortover: tilfluktsrom, bunkere og rom som ble brukt av etterretningstjenester. Samme pris, samme varighet, færre avganger.

Tempelhof Visions er ny og handler om hva som skal skje med anlegget – byutvikling, ikke krigshistorie. Den holder seg til vestre hodebygning og THF TOWER, og hovedhallen er ikke med. 60 minutter.

THF in 60 Minutes er kortversjonen, med vesentlig færre trapper. Den er laget for folk med begrenset gangkapasitet og for dem som ikke vil bruke to timer. På kontrolltidspunktet var den varslet tilbake fra oktober 2026 – sjekk siden.

Merk hvordan språket fungerer: den tyske og den engelske versjonen av nettsiden viser ulike klokkeslett for samme tur. Tyskspråklige avganger ligger midt på dagen og klokka 15, engelske klokka 13.30. Du booker altså språket ved å booke tidspunktet. Ikke anta at en tur du finner på tysk kjøres på engelsk. Har du WelcomeCard fra før, se hva den ellers dekker i gjennomgangen av Berlin WelcomeCard.

Hva du må vite før du booker

Dette er ikke en tur du improviserer på stedet. Reglene er strengere enn folk regner med:

• Billetter legges normalt ut fire uker i forkant, på nett eller i besøkssenteret (kun kort).
• Ingen avbestilling. Kjøpt er kjøpt.
• Er en avgang utsolgt, finnes det ingen restbilletter på stedet.
• Minst 8 deltakere. Turen kan avlyses inntil ett døgn før hvis antallet ikke nås.
• Kommer du for sent, mister billetten gyldighet uten refusjon.
• Lukkede, solide sko er påbudt. Sandaler, flip-flops og slippers slipper deg ikke inn.
• De to timer lange turene er ikke rullestolvennlige. Barnevogner, rullatorer og hunder er ikke tillatt.
• Deler av turen går utendørs. Kle deg etter været.

Åtte-personers-regelen er den som overrasker. Utenom sesong kan en hverdagsavgang bli avlyst dagen før. Booker du en tur du har reist for, legg den ikke på siste dagen i Berlin. Flere attraksjoner i byen har samme type forhåndskrav – se sammenstillingen av hva du bør bestille på forhånd.

Hva slags bygning er dette egentlig?

Tempelhof i sin nåværende form er ikke fra flyplassens barndom. Det var allerede en flyplass her fra 1923, med en hovedbygning fra 1926–29. Den ble revet bort av noe langt større.

I 1935 fikk arkitekten Ernst Sagebiel oppdraget med å tegne en ny flyplass. Byggingen startet i 1936. Anlegget skulle etter planen bli en «verdensflyplass» på høyde med det beste som fantes, og var samtidig regimets selvframstilling i mur: en sammenhengende, buet bygningskropp langs flyfeltet, der hangarene ligger under et gjennomgående takutspring slik at fly kunne lastes i tørrvær. Driftsselskapet selv beskriver bygget som Europas største fredede bygningsverk, med rundt 300 000 kvadratmeter gulvflate.

Bygget ble aldri ferdig. Krigen stanset arbeidet fra 1939. Fra 1940 produserte Weser Flugzeugbau fly i hangarene, og med det begynte bruken av tvangsarbeidere på området. Fra 1941 gikk det Ju 87-stupbombere ut herfra, og det ble opprettet en tvangsarbeidsleir. Rett ved lå Columbia-Haus: Gestapo-fengsel fra 1933, og fra året etter den eneste offisielle SS-konsentrasjonsleiren i Berlin – noe svært få vet. Den ble revet i 1938.

Det er verdt å ha med seg at bygningen er et propagandaanlegg. Dimensjonene er ikke funksjonelle, de er retoriske. Guidene på Mythos-turen bruker mye tid på nettopp dette, og det er den delen av turen som gjør sterkest inntrykk – å stå i en hall som er bygget for å få deg til å føle deg liten, og kjenne at den fortsatt virker. Sammenhengen med resten av byen står i artikkelen om nazitidens arkitektur i Berlin.

Bakgrunn om Sagebiel-bygget, Columbia-Haus og tvangsarbeidet: thf-berlin.de, kontrollert september 2026.

Luftbroen: da bygningen skiftet betydning

26. juni 1948 begynte det som gjorde Tempelhof til noe annet enn et regimebygg. Sovjetunionen hadde blokkert landverts tilførsel til Vest-Berlin, og de vestlige allierte svarte med å fly inn alt – kull, mel, medisiner. Tempelhof var hovedflyplassen i den amerikanske sektoren. Blokaden ble opphevet 12. mai 1949, men flygingene fortsatte til 30. september samme år for å bygge opp et lager.

Foran hovedinngangen står Eduard Ludwigs luftbromonument fra 1951, tre buer som peker vestover – berlinerne kaller det «Hungerharke», sulteriva. De færreste turister vet at de går forbi det.

Kontrasten er hele poenget med stedet: samme bygning, tolv år fra hverandre, først et symbol på undertrykkelse og så på frihet. Selve luftbroen er behandlet i detalj i artikkelen om luftbroen 1948–49.

Hva bygningen har vært brukt til siden

Etter 2008 sto anlegget uten funksjon. Delene har fylt seg opp igjen: kontorer, politiets beredskapsavdeling, arkiver, filminnspillinger, messer, motesuvisninger, tennisbaner. Hangarene har rommet alt fra kunstutstillinger til Berlinale-arrangementer.

Fra 2015 ble hangarene brukt som mottakssenter for flyktninger, i første omgang for mennesker som kom under flyktningkrisen samme år, og senere igjen. Det har vært både praktisk og omstridt – hangarene er store, men de er hangarer, uten dagslys i boligstandard og uten skillevegger til å begynne med. Det er verdt å vite når du går gjennom dem: dette er ikke et museum over en avsluttet historie, det er et bygg som fortsatt brukes til noe.

Bør du prioritere dette på en kort tur?

På tre dager: sannsynligvis ikke. To timer omvisning pluss reisetid pluss booking-risiko er mye å bruke når du ennå ikke har sett sentrum.

På fire dager eller mer, og hvis du har interesse for arkitektur eller etterkrigshistorie, er dette blant de mest særegne tingene byen tilbyr. Det finnes ikke mange steder der du kan gå inne i et nazibygg som fortsatt er i bruk, uten at det er gjort om til minnesmerke.

Den naturlige kombinasjonen er å legge omvisningen til formiddag eller tidlig ettermiddag og bruke resten av dagen ute på Tempelhofer Feld – flyfeltet er gratis og ligger rett bak bygningen. Er du på teknikk- og transporthistorie, hører Deutsches Technikmuseum naturlig sammen med dette – det ligger et kvarter unna med U6 og ett bytte.

Kom fem minutter for tidlig. CHECK-IN ligger til venstre for hovedinngangen, ikke inne i den, og fra U-Bahn-utgangen er det rundt fem minutters gange langs fasaden. Det tar lengre tid enn du tror – bygningen er ganske enkelt lang.