Hackesche Höfe er åtte bakgårder som ligger på rekke og fører deg tvers gjennom et kvartal i Mitte. Den første gården, den med den glaserte teglfasaden i blått og hvitt, er et av de mest fotograferte stedene i Berlin. Det er gratis å gå gjennom, det tar tjue minutter, og hvorvidt det er verdt det avhenger nesten utelukkende av når på dagen du kommer.
Hva er dette egentlig?
Berlin er full av bakgårder. Byen ble bygget tett på slutten av 1800-tallet, med boliger, verksteder og småindustri stablet bakover fra gaten i det ene Hinterhof etter det andre. De fleste av dem er lukkede og private. Hackesche Höfe er unntaket: åtte gårder som henger sammen i en rekke, åpne for alle, med butikker og restauranter i stedet for maskinverksteder.
Anlegget åpnet i 1906 og var en tidlig variant av noe vi i dag ville kalt et blandet kvartal – leiligheter, kontorer, håndverk og underholdning i samme bygningsmasse. Det gikk i forfall gjennom DDR-tiden og ble pusset opp for fullt etter murens fall.
Hackesche Höfe åpnet 23. september 1906. Kurt Berndt sto for byggeplanene, mens August Endell tegnet jugendfasaden i glasert tegl i den første gården. Anlegget består av åtte sammenkoblede gårdsrom over rundt 27 000 kvadratmeter og er Tysklands største lukkede gårdsanlegg av sitt slag.
Det ble fredet i 1972, og etter gjenforeningen restaurert fra 1993 til en kostnad på rundt 80 millioner D-mark. I dag holder om lag 40 virksomheter til her, ved siden av vanlige leiligheter.
Kilde: visitberlin.de, kontrollert september 2026.
Endell-fasaden er den eneste delen som er virkelig oppsiktsvekkende arkitektonisk. Resten av gårdene er pene, ryddige og ganske like hverandre – rødbrun tegl, hvite vinduskarmer, klatreplanter. Går du inn fra Rosenthaler Straße, møter du det beste først. Går du inn fra Sophienstraße, sparer du det til slutt.

Hvordan finner du dit?
Adressen er Rosenthaler Straße 40/41, og den andre inngangen ligger i Sophienstraße 6, begge i postnummer 10178. Nærmeste stasjon er Hackescher Markt, som ligger to minutters gange unna.
S-Bahn: linjene S3, S5, S7 og S9 stopper på Hackescher Markt. U-Bahn: U8 til Weinmeisterstraße. Trikk: M1, M4, M5 og M6 stopper rett ved S-Bahn-stasjonen.
Kilde: museum-blindenwerkstatt.de (nabobygget, samme holdeplass), kontrollert september 2026.
Alt dette ligger i sone A, så en vanlig AB-billett dekker turen. Er du usikker på hvilken billett som lønner seg, står det mer i oversikten over BVG-billetter.
Til fots er Hackesche Höfe et kvarter fra Museumsøya og ti minutter fra Alexanderplatz. Det gjør stedet til en naturlig pause midt i en dag i Mitte, heller enn et mål du reiser til for sin egen del.
Hva koster det, og når er det åpent?
Å gå gjennom gårdene koster ingenting. Det er ingen billett, ingen sperre og ingen guide som venter i porten. Du går inn fra gaten som i en hvilken som helst annen bakgård.
Gårdene er tilgjengelige daglig 09.00–22.00. De enkelte butikkene, restaurantene og kulturstedene har sine egne åpningstider, som varierer. Delene av anlegget som er boliger, låses om kvelden.
Kilde: hackesche-hoefe.de, kontrollert september 2026.
Merk at det har pågått arbeid på tak og fasader. Sjekk den offisielle siden før du drar hvis stillas ville ødelagt turen for deg – det er nettopp Endell-fasaden det handler om.
Er det blitt en turistfelle?
Delvis. Ærlig svar: den første gården er full av folk med kamera store deler av dagen, og en del av butikkene selger det du finner i tilsvarende gater i enhver europeisk storby. Restaurantene rundt Hackescher Markt ligger i det høyere sjiktet uten at maten nødvendigvis følger etter. Skal du spise i området, lønner det seg å gå noen kvartaler nordover i stedet.
Men å kalle hele anlegget en felle er urettferdig. Det er ikke bygget for turister – det er et ekte bygningsanlegg fra 1906 der folk faktisk bor, og det har innhold: en kino, et teater, en håndfull uavhengige butikker som ikke finnes andre steder. Forskjellen fra en reell turistfelle er at ingen tar penger av deg for å komme inn, og at ingen prøver å selge deg noe i porten. Vil du vite hvilke steder i Berlin som er verre, står de i gjennomgangen av turistfellene.
Det avgjørende er tidspunktet. Kommer du klokka to på en lørdag i juli, er det trangt og du blir sannsynligvis skuffet. Kommer du klokka ni om morgenen, har du gårdene nesten for deg selv, morgenlyset faller på den blå fasaden, og det er en helt annen opplevelse. Tidlig formiddag på en hverdag fungerer også. Sen kveld er hyggelig, men da er det for mørkt til å se fasaden ordentlig.
Hva finnes inne i gårdene?
Innholdet skifter over tid, men tre faste holdepunkter er verdt å nevne:
- Chamäleon holder til i Rosenthaler Straße 40/41 og spiller moderne sirkus – akrobatikk og fysisk fortelling, ikke dyr og manesje. Forestillingene går på engelsk eller uten språk i det hele tatt, så det fungerer fint uten tysk. Billettkontoret er stengt mandager. Se chamaeleonberlin.com for program.
- Hackesche Höfe Kino viser filmer i originalversjon med undertekst, merket OmU eller OmeU i programmet. Det er en av de bedre adressene i byen hvis du vil se noe annet enn tyskdubbet storfilm. Program på hoefekino.de.
- Butikkene spenner fra tyske designmerker til papirvarer og smykker. Noen er reelt uavhengige, andre er kjeder, og utvalget skifter fra år til år.
Restaurantene i gårdene er greie, men prisnivået er satt etter beliggenheten. Kaffe og kake er det du får mest igjen for her, uten at du bruker en hel middagsbudsjettpost på beliggenheten.
Hvorfor bør du gå videre til nabogården?
Dette er den viktigste setningen i artikkelen: rett ved siden av, i Rosenthaler Straße 39, ligger Haus Schwarzenberg. Det er den gården Hackesche Höfe var før oppussingen – flassende puss, lag på lag med tagging og klistremerker, en bakgård som ser ut som om noen glemte den. Den er ikke restaurert, og det er hele poenget. Kontrasten mellom de to portene, tjue meter fra hverandre, forteller mer om hva som skjedde med Mitte etter 1990 enn noen utstilling gjør.
Gården er også et av de beste stedene i sentrum for gatekunst, og et av de mest takknemlige fotostedene i Berlin – uten at du må reise til Friedrichshain for det.
Inne i den samme gården ligger to små museer som begge er verdt tiden:
Museum Blindenwerkstatt Otto Weidt, Rosenthaler Straße 39, første gård til venstre. Åpent mandag–fredag 09–18, lørdag, søndag og helligdager 10–18. Stengt 24.–26. desember, nyttårsaften og 1. nyttårsdag. Gratis inngang.
Anne Frank Zentrum, samme adresse, med utstillingen «Alles über Anne». Åpent tirsdag–søndag 10–18.
Kilder: museum-blindenwerkstatt.de og annefrank.de, kontrollert september 2026.
Otto Weidt drev en børstefabrikk her under krigen og sysselsatte blinde og døve jøder, som han i flere tilfeller klarte å beskytte mot deportasjon. Verkstedet står omtrent som det gjorde. Det tar en halvtime å gå gjennom, det koster ingenting, og det er et av de sterkeste stedene i Berlin nettopp fordi det er så lite. Vi har skrevet mer utfyllende om Anne Frank Zentrum og Otto Weidts verksted.
Slik legger du opp besøket
- Kom tidlig – før klokka elleve på en hverdag er forskjellen dramatisk.
- Gå inn fra Rosenthaler Straße hvis du vil se Endell-fasaden først, fra Sophienstraße hvis du vil spare den til slutt.
- Gårdene tar 15–20 minutter å gå gjennom. Sett av en time hvis du skal innom butikker.
- Legg til Haus Schwarzenberg i nummer 39. Det er 90 sekunders gange og halvparten av grunnen til å komme hit.
- Otto Weidt-museet er gratis og tar en halvtime.
- Kveldsbesøk gir mening bare hvis du har billett til Chamäleon eller kinoen.
Et siste praktisk poeng: det bor folk her. Skiltene som ber om ro i gårdene er ikke pynt, og etter klokka ti om kvelden er de fleste passasjene stengt av den grunn. Det er en bakgård, ikke et kjøpesenter – og det er den beste delen av den.