Unter den Linden er Berlins mest berømte bulevar – en 1,5 kilometer lang allé som strekker seg fra Brandenburger Tor i vest til Schlossbrücke og Museumsøya i øst. Gaten er oppkalt etter lindetrærne som har stått her i flere hundre år, og som fortsatt gir skygge til fotgjengere langs den brede midtrabbatten. Langs denne strekningen ligger noen av Berlins viktigste bygninger: operahuset, Humboldt-universitetet, Det tyske historiske museet, Neue Wache og Hotel Adlon. En spasertur nedover Unter den Linden er i praksis en vandring gjennom Berlins historie fra 1600-tallet til i dag.

Fra ridesti til praktbulevar

Unter den Linden begynte som en ridesti. I 1573 anla kurfyrste Johann Georg en rute fra slottet sitt på Spreeøya til jaktmarkene i Tiergarten. I 1647 lot kurfyrste Fredrik Vilhelm plante 2 000 linde- og valnøttrær langs veien, som en del av gjenoppbyggingen etter trettiårskrigens ødeleggelser. Trærne ga gaten sitt navn, og det begynte gradvis å vokse frem et representativt strøk der aristokrater bygget sine palasser i nærheten av kongens residens.

I 1674 planla kurfyrstinne Dorothea Sophie en ny bydel – Dorotheenstadt – og lindealléén ble innlemmet i denne utvidelsen av Berlin. Men det var under Fredrik den store, som regjerte fra 1740 til 1786, at Unter den Linden virkelig ble den praktgaten vi kjenner i dag. Fredrik lot bygge operahuset, nasjonalbiblioteket, St. Hedwigs-katedralen og Prins Heinrichs palass, og forvandlet gaten til et preussisk svar på de parisiske bulevardene.

Bygningene langs Unter den Linden i Berlin

En vandring fra Brandenburger Tor mot Museumsøya tar deg forbi en rekke landemerker. Nummereringen starter ved Schlossbrücke i øst, men de fleste begynner turen fra vest – ved Pariser Platz og Brandenburger Tor.

Rett ved Brandenburger Tor, på høyre side, ligger Hotel Adlon Kempinski. Det opprinnelige Hotel Adlon åpnet i 1907 og var et av Europas mest eksklusive hoteller. Det brant ned like etter krigen, og det nåværende hotellet åpnet i 1997 som en modernisert gjenoppbygning.

Litt lenger ned passerer du den russiske ambassaden – den største ambassaden i Berlin, og kanskje i hele Europa. Bygningen ble reist mellom 1949 og 1952 i typisk stalinistisk arkitektur, og de observante vil legge merke til hammer-og-sigd-motivene som fortsatt pryder vinduskarmene. I dag er bygningen ofte omgitt av politiske demonstrasjoner.

Friedrichstraße – krysset midt på Unter den Linden

Omtrent midtveis krysser Friedrichstraße Unter den Linden. Dette var en gang Berlins mest kaotiske veikryss og hjertet av byens frivole kabaret-scene på 1920-tallet. I dag domineres gatekrysset av stormagasiner og hoteller. Herfra er det en kort avstikker sørover til Gendarmenmarkt – Berlins vakreste torg med den franske og tyske domen og Konzerthaus.

Bebelplatz og bokbålet i Berlin

Fortsetter du østover kommer du til Bebelplatz, plassen som Fredrik den store planla som et storslagent Forum Fridericianum. Her ligger Staatsoper (statsoperaen), Berlins eldste operahus med et av byens fremste symfoniorkestre, samt St. Hedwigs-katedralen og det gamle biblioteket som berlinerne kaller «Kommoden» på grunn av formen.

Bebelplatz bærer også en mørk historie. 10. mai 1933 ble det her gjennomført et av de mest beryktede bokbålene i historien, da nazistudenter brant over 20 000 bøker av forfattere som Heinrich Heine, Sigmund Freud og Karl Marx. I dag markeres hendelsen med et minnesmerke av den israelske kunstneren Micha Ullman – et glassvindu i bakken som viser tomme bokhyller under plassen. En plakett siterer Heines profetiske ord fra 1820: «Der man brenner bøker, ender man til slutt med å brenne mennesker.»

Neue Wache – minnesmerket for krigens ofre

Like ved Bebelplatz står Neue Wache, opprinnelig bygget av Karl Friedrich Schinkel i 1818 som vakthus for de kongelige livvaktene. Bygningen er et nyklassisistisk mesterverk og har gjennom skiftende regimer blitt brukt som nasjonalt minnesmerke. I dag er den Forbundsrepublikken Tysklands sentrale minnesmerke for ofrene for krig og tyranni.

Inne i det spartanske rommet, under en åpning i taket som slipper inn regn og snø, står en forstørret kopi av Käthe Kollwitz' skulptur «Mor med sitt døde barn». Ved siden av skulpturen finnes to graver: en for en ukjent soldat og en for et ukjent offer fra konsentrasjonsleirene. Det er et av Berlins mest gripende øyeblikk.

Humboldt-universitetet på Unter den Linden

På nordsiden av gaten ligger hovedbygningen til Humboldt-universitetet, grunnlagt i 1810 og et av Europas mest prestisjefylte universiteter. Bygningen var opprinnelig Prins Heinrichs palass, bygget under Fredrik den store. Foran inngangen står statuer av brødrene Alexander og Wilhelm von Humboldt. Statsbiblioteket (Staatsbibliothek) ligger like ved – et enormt bygningskompleks fra begynnelsen av 1900-tallet som er et av verdens viktigste biblioteker.

Zeughaus og Det tyske historiske museet

Den eldste bygningen på Unter den Linden er Zeughaus (Tøyhuset), bygget mellom 1695 og 1706 i barokk stil etter tegninger av Johann Arnold Nering. Opprinnelig var det et arsenalbygg, senere et militærmuseum. I dag huser det Deutsches Historisches Museum, som sporer Tysklands historie fra romertiden til i dag. En moderne tilbygning av arkitekten I. M. Pei huser vekslende spesialutstillinger.

Zeughaus er også det siste store bygget før Schlossbrücke – den vakre brodesignet av Schinkel med åtte skulpturer og smijernsgitter. Broen fører over Spreekanalen til Museumsøya med Lustgarten, Berliner Dom og de fem verdensberømte museene.

Rytterstatuen av Fredrik den store

Midt på Unter den Linden, mellom Bebelplatz og Humboldt-universitetet, troner en massiv rytterstatue av Fredrik den store til hest. Monumentet ble skapt av billedhuggeren Christian Daniel Rauch mellom 1839 og 1851 og er et av Berlins mest fotograferte statuer. Etter andre verdenskrig ble statuen flyttet til Potsdam, men fikk sin plass tilbake på Unter den Linden etter gjenforeningen.

Unter den Linden under krigen og den kalde krigen

Under andre verdenskrig ble Unter den Linden lagt i ruiner. De fleste bygningene ble ødelagt eller alvorlig skadet av alliert bombing. Under byggingen av S-Bahnens Nord-Süd-tunnel i 1934–35 hadde de fleste lindetrærne allerede blitt hugget ned, og de gjenværende ble ødelagt eller brukt som brensel i krigens siste dager. Trærne som står i dag ble plantet på 1950-tallet.

Etter krigen havnet Unter den Linden i Øst-Berlin. DDR-regimet rev Berliner Schloss i 1950 og erstattet det med Palast der Republik. Berlinmuren sperret gaten like vest for Brandenburger Tor, og bulevarden mistet sin sentrale funksjon. Den forfatteren Gabriel García Márquez beskrev sine inntrykk av det ødelagte Øst-Berlin på 1950-tallet som «en absurditet» – «sværtede søyler, portåpninger inn i tomheten, fundamenter overgrodd av mose og gress».

Etter gjenforeningen i 1990 ble bygningene langs Unter den Linden restaurert og gjenoppbygd en etter en. Lustgarten, som DDR hadde brukt som paradeplass, ble tilbakeført til parkanlegget Peter Joseph Lenné opprinnelig hadde tegnet. Berliner Schloss ble gjenoppbygd og huser i dag Humboldt Forum, som åpnet i 2020.

Slik opplever du Unter den Linden i Berlin

Den mest avslappede måten å oppleve Unter den Linden på er å spasere langs midtrabbatten under lindetrærne. Om sommeren gir trærne velkomment skygge, og om vinteren er de pyntet med lys. Turen fra Brandenburger Tor til Museumsøya tar rundt 20 minutter i rolig tempo uten stopp – men det er stoppene som gjør denne gaten verdt besøket. Beregn gjerne et par timer om du vil ta inn bygningene, besøke Neue Wache og kanskje stikke innom Det tyske historiske museet.

Unter den Linden har også en rekke kafeer og restauranter, selv om det meste av det lokale dagliglivet har flyttet til sidegatene. Gendarmenmarkt, bare et par minutters gange sørover fra Friedrichstraße-krysset, er det naturlige stedet å ta en pause.

Slik kommer du til Unter den Linden i Berlin

Det enkleste utgangspunktet er S-Bahn og U-Bahn-stasjonen Friedrichstraße, som ligger omtrent midtveis på bulevarden. Herfra kan du gå vestover mot Brandenburger Tor eller østover mot Museumsøya. U-Bahn-stasjon Unter den Linden (linje U5 og U6) ligger også sentralt. Buss 100 og 200, de populære sightseeingbussene, kjører langs hele Unter den Linden og stopper ved de viktigste landemerkene.

Med Brandenburger Tor i den ene enden og Berliner Dom i den andre knytter Unter den Linden sammen mange av attraksjonene du uansett vil besøke. Det er ikke bare en gate – det er ryggraden i Berlins historiske sentrum.